Kunnskap
Korte artikler om det som endrer strømregningen din. Skrevet for deg som skal ta beslutningen, ikke for ingeniøren. Vi deler det samme på LinkedIn.
Anlegget stopper ikke når forbindelsen faller ut.
Styringen er bygd i tre lag, og hvert lag kan kjøre alene. Faller ett lag ut, gjør anlegget mindre, men grensen mot nettet holdes.
Les artikkelen
ASKO lader flere lastebiler på samme nett.
ASKO brukte all effekten nettet ga, og hadde bestilt flere elektriske lastebiler. Et batteri av brukte Scania-batterier ga dem 800 kW mer lading, til nettleien for 100 kW.
Les artikkelen
Boostcharger lader flere maskiner, også under bakken.
Hurtiglader og batteri i én container. Batteriet gir ekstra kraft når nettet ikke strekker til, og maskinene lader uten eksos.
Se produktarket
BoostPoint gir full lading der nettet er sterkt nok.
En robust hurtiglader i en liten container. Den kobles rett på strømmen som finnes, og flyttes når jobben er ferdig.
Se produktarket
BoostStack er et lite strømnett der du jobber.
Et flyttbart batteri på stålrammer. Det gir full effekt der nettet er svakt, og kjører alene der det ikke finnes nett.
Se produktarket
Faste hurtigladere for depot og ladepark.
Fra én lader på 80 kW til et skap på 480 kW som deler effekten på opptil åtte ladepunkter. Laderne kommer fra Sungrow, og energistyringen fordeler effekten.
Se produktarket
FCR-N, FCR-D og mFRR: hva er forskjellen?
Tre måter å få betalt for å stå klar. De krever ulikt av batteriet, og ofte er det tilkoblingen, ikke batteriet, som setter grensen.
Les artikkelen
Gjør reservemarkedet nettleien dyrere?
Det kan det. Batteriet lader når det holder nettet i balanse, og ladingen kan sette en ny månedstopp. Derfor regner vi ladingen inn før budet sendes.
Les artikkelen
Har du ladere fra før? Vi kan ofte styre dem.
De fleste hurtigladere snakker et felles, åpent språk. Da kan energistyringen sette en grense for dem, uansett merke.
Les artikkelen
Hummingbird® tar hurtigladingen fram til maskinen.
En hurtiglader med eget batteri, på en henger under 3,5 tonn. Den lader maskinene der de jobber, også der det ikke finnes strøm.
Se produktarket
Kan batteriet redusere ubalansen? Ofte koster det penger.
En produsent som leverer litt for mye når nettet mangler kraft, tjener på ubalansen. Et batteri som «retter» den, kan fjerne en inntekt.
Les artikkelen
NorCharge tar toppene på Rommen.
Elbussene på Rommen lader i korte, høye topper. Et batteri bak måleren tar dem, og energistyringen velger selv hvor lavt uttaket fra nettet kan ligge.
Les artikkelen
Slik blir et batteri godkjent for reservemarkedet.
Før et batteri kan selge beredskap til Statnett, må det bestå en prøve. Prøven heter prekvalifisering. Vi kjører testene og lager dokumentasjonen.
Les artikkelen
Slik planlegger energistyringen døgnet.
Planen lages i tre runder: to døgn før, dagen før og samme dag. Hver runde vet mer enn den forrige, og det som er lovet, blir ikke endret.
Les artikkelen
Slik velger batteriet en trygg grense.
Energistyringen velger selv hvor lavt uttaket fra nettet kan ligge. Målet er en trygg grense, ikke lavest mulig.
Les artikkelen
Vi bygger broen mellom batteriet og markedet.
Et batteri trenger mer enn godkjent styring for å tjene penger i reservemarkedet. Det trenger noen som byr det inn, og noen som sørger for at det leverer. Nordic Booster binder anlegget og markedet sammen, på tvers av strømleverandører.
Les artikkelen
Fem ting å sjekke før du kjøper batteri.
Et batteri bak måleren lønner seg for mange, men ikke for alle. Her er de fem tallene og avklaringene vi alltid går gjennom før vi anbefaler et anlegg.
Les artikkelen
Hva er peak shaving?
Peak shaving betyr å kappe den høyeste timen i måneden med et batteri, slik at nettselskapet ser en lavere grense. Slik virker det, hva som bestemmer størrelsen, og hva det ikke gjør.
Les artikkelen
Et nei fra nettselskapet er ikke slutten.
Over 8 000 MW er reservert i det norske nettet. Siden desember 2025 kan nettselskapene si ja på vilkår. Et batteri tar vilkåret, og du får tilknytningen i år i stedet for om fem.
Les artikkelen
Lastebilbatterier får nytt liv.
reBooster er bygd av batteripakker som først har kjørt lastebil for Scania. Når de ikke lenger holder til veien, holder de i mange år bak en måler.
Se produktarketElvia hevet effektleddet med 56 prosent.
Fra 1. juli 2026 koster den dyreste timen i måneden 111 kroner per kilowatt for store næringskunder på lavspent, mot 71 kroner før. Slik slår det ut, og hva som flater toppen.
Les artikkelen
Første norskbygde batteri godkjent for å holde frekvensen.
Statnett godkjente styringen fra Nordic Booster for FCR-N i 2025. Det var første gang på et batteri bygd i Norge. Batteriet står på Helsfyr i Oslo, og har bestått den første store testen i markedet.
Les artikkelen
Et spørsmål vi burde skrive om?
Send det til oss. Får vi det samme spørsmålet to ganger, blir det en artikkel.