Elektriske busser lader når de kommer inn, og mange kommer samtidig. På Rommen i Oslo ga det korte topper på 700 til 1 200 kW i året før batteriet kom. Snittet lå under 100 kW.
Én time avgjør regningen
Nettselskapet tar betalt for den høyeste timen hver måned. En topp som varer noen minutter, kan sette prisen for hele måneden. Slik virker effektleddet.
Batteriet tar toppene
Vi satte et batteri på 1,1 MW og 2,2 MWh bak måleren. Når bussene lader, gir batteriet det nettet ikke skal gi. Mellom toppene lader det seg opp igjen.
Nå tar batteriet toppene fra rundt 600 kW ned til 100 kW.
Grensen setter seg selv
Hvor lavt uttaket fra nettet kan ligge, bestemmer energistyringen selv. Én gang i døgnet spiller den av lasten fra de siste fire ukene. Så finner den den laveste grensen batteriet klarer, med litt i reserve.
Hvert femte minutt sjekker den om batteriet er på vei til å gå tomt. Ser det slik ut, løfter den grensen litt med en gang. En liten økning tidlig koster mindre enn en stor topp senere, når batteriet er tomt.
Målet er en trygg grense, ikke den lavest mulige.
Hva det er verdt
Før batteriet kom på plass, regnet vi på ett år med timeverdier fra Elhub. Allerede med en fast grense tok batteriet rundt to tredjedeler av effektleddet, omtrent 570 000 kroner i året. Grensen energistyringen velger nå, ligger lavere enn den vi regnet med.
Batteriet venter nå på godkjenning for FCR, der det hjelper med å holde frekvensen i nettet. Om reservemarkedet.