En produsent melder dagen før hvor mye strøm den skal levere. Det som faktisk blir levert, er nesten aldri helt likt. Forskjellen heter ubalanse. Den balanseansvarlige gjør den opp, ett kvarter om gangen.
Ubalanse er ikke alltid en kostnad
Det som leveres for mye, selges til regulerkraftprisen. Det som mangler, kjøpes til samme pris. Når nettet mangler kraft, ligger den prisen over spot. Leverer du for mye da, får du et tillegg.
Det som teller, er mønsteret over tid. Vannkraft leverer ofte for mye nettopp når nettet mangler kraft. Da tjener den på ubalansen. Vindkraft har ofte det motsatte mønsteret.
Fellen
Det er fristende å bruke batteriet til å fjerne ubalansen. Men lader batteriet med kraft som ellers ville blitt solgt til regulerkraftprisen, mister du den inntekten. I tillegg taper batteriet rundt en tidel av energien på en runde. Mange «smarte» regler ser bra ut i totalen, men betaler i virkeligheten for å redusere ubalansen.
Gebyret er ikke grunnen
Den balanseansvarlige betaler et gebyr for ubalansen, men det er lite. 400 MWh mindre ubalanse i året sparer rundt 460 euro. Det er for lite til å bygge en sak på.
Slik velger du
Regn først ut hva ubalansen ga deg i fjor, kvarter for kvarter. Er tallet positivt, la ubalansen være. Bruk heller batteriet i reservemarkedet. Er tallet negativt, kan en bedre plan hjelpe, med batteriet som buffer. Vi regner på det med dine egne måledata.
Hvem bærer ansvaret
Den balanseansvarlige bærer fortsatt ubalansen. Vi leverer funksjonen og rapporterer hva batteriet gjorde. Vi lover ikke en bestemt reduksjon. Se hvordan vi løser kraftverk.